Innlegg i Klassekampen, 8. september
Lærere og lektorer i streik – gå på jobb og planlegg en fremtid i et annet yrke. Streikevåpenet er forbeholdt de økonomisk og politisk anerkjente yrkesgruppene i Norge, det vil si de såkalte frontfagene. Lærerstreiken undergraver derfor streikevåpenets status og betydning.
Den pågående streiken har ikke andre konsekvenser enn å plage foreldre til barn som ikke kan sendes til skolen. Utvidelse av streiken innebærer derfor bare en utvidelse av foreldregruppen som skal plages.
Ingen andre bryr seg, egentlig, selv om kommentariatet pliktskyldigst sneier innom streiken innimellom. Regjeringen må på banen – det er fare for elevenes liv og helse, og følgelig tid for tvungen lønnsnemnd.
Fare for liv og helse?
Påberopelse av fare for barns liv og helse er en uinformert og lite nyansert tenkning, all den tid det å være elev i norsk skole i seg selv innebærer en betydelig risiko for liv og helse.
Altfor mange barn opplever daglige nederlag som gjør dem triste. Av disse nederlagene lærer de at de er mindre verd enn de som lykkes, og de lærer å sky og frykte aktiviteter der de har erfart ydmykelser.
Et viktig stikkord i så måte er mobbing, som potensielt invalidiserer tusener av elever daglig. I tillegg øker frekvensen av psykiske lidelser, desillusjon og utbrenthet blant barn og unge. Vi har fått nye, diagnostiserende begreper som kompliserer sammenhengen mellom skolens økonomiske læring-og-måling-rasjonalitet og barns individuelle lidelser, som "skolevegrer".
Dette har kritikere av skolens innretning, som Nils Christie og Espen Schaanning, dokumentert opp ad stolper og nedad vegger. Om man virkelig er bekymret for barns liv og helse, er lærerstreiken følgelig av det minst problematiske.
Økonomisk og politiske anerkjennelse?
Om dere for alvor ønsker anerkjennelse og økonomisk verdsettelse gjennom yrkesutøvelse, bør dere tenke på omskolering til ingeniører, økonomer, faglærte håndverkere eller andre fagarbeidere. Få dere en ordentlig jobb, med andre ord.
Riktignok har den teorifikserte skolegangen til de fleste av dere ødelagt muligheten dere hadde til å bli gode praktikere fra barnsben av. Akkurat som elevene deres. Ikke tenk på at disse elevene blir uten lærer med pedagogisk utdanning når dere drar. Offisielle utsagn fra KS-talsmenn bekrefter at dette i realiteten ikke er så nøye.
Og hva er forresten en lærerutdanning i dag? Veien til læreryrket er blitt akademisert samtidig som akademia er blitt et lappeteppe av delemner. Resultatet er en fragmentert lektorutdanning med svak sammenheng mellom fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksis.
Den nye lektor-tittelen representerer heller et u-profesjonelt innslag i den nyere norske skolehistorien – ikke er man allmennlærer på pedagogikkens grunn og ikke har man en lektors faglige tyngde (annet enn i tittelen) etter endt utdanning.
Hva er det å forlate?
Jeg har arbeidet som allmennlærer og lektor i 20 år, som avdelingsleder og rektor i seks år, som utdanningsbyråkrat i ti år. Jeg bidro også til etableringen av nye Norsk Lektorlag på 1990-tallet.
Dette skjedde i et moralsk forvitrende skolesystem der barns utvikling og unges dannelse til gagns mennesker i en lang periode hadde vært det sentrale i skolens oppgave og innhold. Kunnskap om barns utvikling og læring var det sentrale i allmennlærerutdanningen, kunnskapsinnholdet i fagene det sentrale i hovedfagsstudiene bak lektortittelen.
I den rådende amoralske utdanningsideologien er det ikke barnas og de unges interesser som dominerer, champagnetalene til tross. Faktum er at skolepolitikken er basert på en internasjonal nyliberal utdanningsideologi med økonomisk vekst og nytte som gullstandard.
Resultater er individualisme, konkurranse, selvhevdelse, sosial usikkerhet og psykiske problemer som ikke bare kan bryte ned barns og unges lærelyst, men også deres livslyst. En slik skole bør vel dyktige, men politisk og økonomisk miskjente lærere og lektorer kunne forlate med lett hjerte?
For øvrig mener jeg universitetenes lektorutdanninger bør merkes som snus og tobakk – de medfører helseskade, direkte og indirekte, og bør selvsagt unngås.
